Simen Lyngroth: lovende, lyrisk og intuitiv

For SPOT-aktuelle Simen Lyngroth begynte låtskrivereventyret med coverlåter på kulturskole. Nå – straks masterutdannet med to singler bak seg, er han en svært lovende artist i den norske låtskriverleiren!

I morgen, lørdag 6. mai, spiller sørlendingen Simen Lyngroth på SPOT-festivalen i Aarhus under det som er et samarbeid med den norske musikkshowfestivalen Sørveiv. Han er en av tre norske, spennende artister som blir presentert for et sultent, dansk musikkpublikum. Veien frem til SPOT, Danmarks svar på by:Larm, begynte imidlertid en god del år tidligere.

Coverlåter på kulturskole

”Jeg begynte veldig tidlig, på kulturskole”, forklarer Simen, og forteller at det hele begynte med å lære seg å covre andres låter: Allerede der var jeg ikke en sånn som ønsket å briljere på gitar, alle lærerne catchet fort at min sterke side ikke var soloer og de greiene der –heller det at jeg kunne spille for eksempel en Lene Marlin-låt og transponere den dit jeg ville”, forteller han.

Simen begynte å covre. Mye. ”Det var nok der det begynte», sier han. Min måte å lære håndverket på”.

Det tok noen år før han begynte å skrive eget materiale, et sted mellom 7. og 8.-klasse. Han gir oppvekstkommunen Froland mye av æren for at han fikk muligheter til å få erfaring med å spille. ” Vi har en veldig bra kulturskolerektor, Åse Løvland, som sendte oss ut på ulike arrangementer – så man ble tidlig vant til det. Det er jeg glad for”, forklarer han.

Spillingen i kommunen og på kulturskolen har gitt verdifull erfaring: De senere årene har han gjort seg bemerket på Sørlandet som en av tre i poptrioen Ask. I 2016 slapp de det vellykkede debutalbumet sitt Blinded. Eventyret med Andrea Ettestøl og Karsten Tønnesen startet riktignok lenge før dette, da Simen gikk i 7. klasse: ”Andrea og Karsten hadde på den tiden sitt eget coverband, og ville prøve noe annet”, forklarer han. Trioen begynte å skrive låter sammen og harmoniserte oppå hverandres ideer. ”Ask har vært veldig gøy. Det var en periode på videregående vi hadde om lag 2 gigs i uka. Det ga mersmak”, forteller Simen.

ask
Ask-prosjektet ga solide porsjoner erfaring og mersmak for Simen. Foto: Siri Sødahl. 

Denne våren uteksamineres han fra master i rytmisk utøvende musikk, fra musikkonservatoriet i Kristiansand. Årene med studier har gitt solid tyngde:

”I 3.klasse på videregående viste jeg ikke hva konsen var, og så stilte jeg opp på opptaksprøven til UiA, og kom inn – uten de store forventningene. Det tror jeg var litt digg, jeg tror jeg hadde vært mer nervøs hvis jeg skulle vært på opptaksprøve der i dag. Da blåste jeg det ikke så opp i hodet mitt”, forklarer han.

Nye referanser i hodet

Simen begynte tidlig å spille med Oda Westli. Oda er i dag vokalist i det lovende bandet I am K (tidligere KELVIN) som tidligere i vår holdt en solid konsertopplevelse på Teatret«. Med Oda fikk jeg testet ut litt nye ting”, forteller Simen.

”Plutselig hadde jeg skrevet masse låter som ikke passet til bandene mine, så da fant jeg det bandet jeg spiller med nå”, forteller han. Likevel mener Simen det tar tid å finne eget uttrykk: ”Det har tatt lang tid å komme dit vi er nå, sjangermessig. Jeg tror jeg har fått noen nye referanser i mitt hode nå som jeg hadde før, og jeg merker en dynamikk der nå som ikke var der tidligere. Jeg har blitt litt mer røffere, kanskje?”, undrer han seg.

Simen er ikke utydelig når han blir spurt om å trekke frem det beste med Konsen:

Kaisa_Løchen_Simen Lyngroth-3.jpg
Simen er fornøyd med samarbeidsmulighetene han har fått på konsen. Foto Kaisa Løchen.

”For min del er det aller beste med Konsen det kullet jeg har gått med hele veien. Alle mine nærmeste venner er musikere som gjør sykt bra ting. Vi har alltid sittet sammen og gitt hverandre nettverk, tips og dratt nytte av hverandre i stedet for å konkurrere. Det tror jeg har vært veldig bra med vårt kull – alle kan vise hverandre sitt materiale og backer hverandre. Alle har tjent på det”, utbryter han.

Utviklingen fra Ask til Lyngroth

Med tiden ble dermed Simens soloprosjekt utviklet. Litt etter litt fant han et nytt lydbilde og nye låtskrivingsmetoder. Simen påpeker forskjellene i organisk og elektronisk lydbilde som én stor forskjell mellom Sørlandstrioen og sitt soloprosjekt.

”Grunntanken i Ask er at det skal være veldig organisk. I tillegg bytter Andrea og jeg på vokal-lead. Så bruker vi akustiske instrumenter, noe vi ikke bruker i mitt band. Så den akustiske lyden i Ask er mer overtoner og lys med større klang enn lyden av mitt soloprosjekt”, sier Simen. ”I soloprosjektet bruker vi kun elektriske instrumenter. Lyden blir nok mer kompakt da, tror han.”

”En annen forskjell er at vi i Ask skrev alle låtene på gitar, men i mitt band skriver jeg på piano. I mitt hode er det to veldig forskjellige band. Det mest like er at jeg har vokal i begge to, men jeg ser på prosjektene som veldig ulike. Tekstlig, lydmessig og selve låtene oppleves ulikt. Jeg kan likevel forstå hvis noen synes de likner på hverandre.”, sier han.

Låtskrivingen: Ønsker å bryte mønsteret

For Simen er låtskriving først og fremst en ”chill frisone” som i disse dager skjer når han ikke gidder holde på med andre ting, eller tar pause fra studiene: «Jeg jobber nok med det stort sett hver dag, men ser på det mer som fritid enn jobbing. Det er det gøyeste!”, utbryter han.

Simen opplever låtskrivingen som intuitiv og ut fra improvisasjoner:

”Melodier og akkorder kommer gjerne først, og så tullesynger jeg over, før teksten kommer senere, forklarer han” og utdyper: ”Jeg lærte noe fint av Marianne Engebretsen: Hun sa at de gangene du skriver en ny låt er de gangene du på en eller annen måte bryter mønsteret ditt litt. De gangene du gjør noe du intuitivt ikke ville gjort, får du inspirasjonen til å bygge på det. De kan være en ny tone eller akkordrekke – eller noe jeg ikke opplever at jeg har gjort før og som jeg liker”. Simen kjenner seg enig med Marianne og utdyper: ”Jeg tror det er ofte der låtene kommer, de gangene jeg finner en detalj jeg ikke har hørt meg selv gjøre før”.

Han betrakter pianoet som sitt låtskrivingsverktøy. ”Det er ikke noe jeg spiller på konserter eller i band. De gangene jeg har tatt med låter og skrevet på gitar, høres det lett ut som Ask, så det er vanskelig å løsrive seg fra det. Så for min del er det et tydelig skille der, forklarer Simen.

Tematikk og produksjon

For Simen er en kamuflert tydelig historie noe som går igjen i hans tekstunivers: ” Jeg tror det er mange som hører på meg som ikke får en historie ut av det fordi låtene er så innpakka”, sier han. Selv om låtene er uklare kommer de gjerne av ting han har opplevd og beskrivelser av vennene hans. ”Jeg vil jo gjerne ikke såre dem eller utlevere dem, så da pakker jeg det inn så det ikke blir overtydelig”, ler han.

Simen forteller at å skrive et godt refreng er en stor utfordring: ”Jeg kunne blitt fornøyd med 100 vers i løpet av en dag, smiler han. ”Men å skrive et refreng jeg er fornøyd med er noe jeg må dvele skikkelig ved. Jeg synes det er sykt vanskelig og misunner dem som klarer å skrive det intuitivt”, forteller han. Et godt refreng må tåle gjentakelser, mener han: ”Refrenget må være noe som du tekstlig kan gjenta tre ganger, uten at du fikk det nok med deg første gangen”, sier han. Jeg føler man må ha ett eller to ord man ikke forventet at skulle komme. I tillegg en melodi som tåler å repeteres. Samtidig peker han på en hårfin balanse: ”Jeg merker jeg er redd for at refrenget skal bli for ’cheesy’”.

Simen synes refrenger er utfordrende ved låtskriving. Foto: Siri Sødahl.

På konserter og i studio dras han opp av sitt faste band. Han er tydelig på at et godt samarbeid gjenspeiles i en god produksjon av en låt: I starten da jeg kom med låtene i bandet, hadde jeg sykt klare tanker om hva bandet skulle spille og hvordan jeg hadde tenkt det. Så merket jeg at når vi hadde spilt sammen en stund, at de skjønte hva jeg likte. Så nå presenterer jeg mine låter for bandet, som de arrangerer. Nå har de jo kunnskap om hva jeg liker. Så de har laget sitt sound på mine låter, det er veldig moro og praktisk”, sier han engasjert.

Om det vanskelige ved å fullføre en låt, utdyper Simen: ”Jeg tror at jeg er ganske kritisk til mine egne tekster, men jeg føler at å skrive tekst kommer naturlig for meg. For min del tar melodiene ofte lenger tid. Generelt sett er melodier og akkorder vanskeligst – det er så sykt lett å herme der!”, utbryter han.

Fra Alaska til Blake

Simen forteller at han lar seg inspirere av flere musikere: ”Siden videregående har jeg hørt mye på blant annet Radiohead, men jeg har ikke spilt som referansene før nylig når jeg oppdaget at ikke alt trenger å være like pent. Jeg tillater meg nå at musikken kan være litt rufsete og shaky og ikke nødvendigvis kjempestramt, rolig og pent”, forteller han engasjert.

”De siste årene har jeg vært veldig inspirert av stemmen til Jonas Alaska”, fortsetter Simen. ”Han klarer å gjøre det ujålete, samtidig som han har veldig fine fraseringer. Jeg setter alltid på platene hans om jeg er uinspirert”, utdyper han. Ellers hører han mye norsk musikk som Emilie Nicholas, samt britiske artister og band som The Smiths og James Blake.

Balansen mellom struktur og kreativitet

Veien opp og frem som lovende artist og låtskriver er ikke alltid like enkel. Mange hensyn skal tas og mange forhold skal balanseres. For Simen er variasjonen mellom å kunne kombinere struktur, booking og kreativitet, en trivsel: ”I perioder er jeg mer inne på en mailingsliste enn foran et piano, men jeg synes det er ganske gøy. Jeg liker å booke møter og jobbe med promo”. Simen skulle gjerne lært mer om bransjen ved studiet, selv om han har funnet sin balanse mellom struktur og kreativitet:

Simen berører med sin varme formidlingsevne under Sørveiv 2016. Foto: Kaisa Løchen

”Bransjen må man finne ut av selv – det er mange som kan mye, og du kan få gode råd av SØRF, men du kan jo ikke ringe dem hver dag. Så bare det at man kaster seg ut og booker en konsert og klarer å tenke business innimellom, tror jeg er sunt. Så ser du hvordan det fungerer, og at vi i klassen lærer hverandre. Sammen tror jeg vi har en god del å ta av”.

Fremtiden

I april leverte Simen sin masteroppgave ved Universitetet i Agder om tostemt sang. Den 22. mai holder han sin masterkonsert på Kick i Kristiansand. Dermed går starten for fremtiden, som Simen er optimistisk rundt.

”Jeg har en del nye låter innspilt. I februar var jeg på turné med Marianne Engebretsen som var veldig bra! Nå jobber jeg med å finne best måte å gi ut ting på”, forteller han og sier at han tror musikken kan ha potensiale i andre Europeiske byer som Tyskland:

”Det er vanskelig å definere hvorfor, men jeg merker rat mye av den musikken jeg hører på konsert og radio likner på musikken jeg selv skriver. Samtidig føler jeg musikken er innenfor et popsegment. Jeg har fått veldig mange tips om Tyskland, og har lyst til å bruke tid og krefter der om mulig”.

Lyst til å høre og se Simen? Eksamenkonserten spilles 22. mai kl 17:30 ved Kick Scene i Kristiansand.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s