Askil Holm jakter på dobbeltheten

Askil Holm lever og ånder for låtskriving, både på jobben og privat. Han mener det er viktig å berøre med musikk på flere plan samtidig.

askil holm presse1
DOBBELTHET: Askil vil berøre lytterne på flere plan samtidig. (Foto: Presse).

Til daglig jobber Askil Holm som underviser på Universitetet i Agder i tillegg til sin utøvende artistkarriere, som startet med albumdebuten Daydream reciever i 2003. I høst fikk vi en fin prat om låtskrivingsfaget. For Askil er jakten på dobbeltheten sentralt.

Minneverdige refreng

”Jeg prøver å lage minneverdige og huskbare refrenglinjer og chorus med mye kontrast. Jeg pleier å si at verset skal være motoren i låta, det er der hovedfortellingen skjer – mens refrenglinjen og chorus er hjertet i låta, der du oppsummerer det sentrale budskapet i låta», forteller han og trekker frem «Levva livet» og «Free falling» som eksempler på låter med konkrete oppslag. «Det er utfordrende å skape enkle oppslag og titler uten at de blir banale», mener han.

Utfordrende å universalisere

Dette er ikke det eneste utfordrende for Askil når han skriver låter. ”Jeg synes ofte det vanskeligste er teksten», forklarer han og utdyper: «Tekster handler om å universalisere bilder mange forstår. Nå jobber jeg mye med forfatter og humorist Jon Niklas Rønning som jobber mye med det lyriske, og med å skape gode metaforer og bilder. Jeg er best på å lage plottet og ideer til framdrift i historien , og så er Jon  Niklas bedre på å lage lyriske linjer, og skape selve universialiseringen», forklarer Askil engasjert.

«Et eksempel er låta ”Vemundvik”, som egentlig handler om bestemoren min og hjemstedet hennes utenfor Namsos, men den ble skrevet ferdig rett etter 22. Juli, og ble en metafor på sted som er forbundet med trygghet», forteller han.

-Nært og universelt på samme tid

For Askil er ønsket om å spille på dobbeltheter stort i låtskriving, som nevnte «Vemundvik» ble et eksempel på. Askil forklarer: «Vi ønsket å få frem en dobbelthet med låta, følelsen av hjemstedet til lytteren, men også noe som hintet til utrygghet og krig – å skape en metafor til Utøya», forteller han og utdyper: «Den begynte å leve sitt eget liv ett år etter Utøya-tragedien, da jeg spilte den for overlevde og pårørende”.

Selv om Askil synes dobbeltheter er fint å få til, sier han ikke at det er lett: ”Det å klare å skrive låter som man setter I en spesifikk kontekst, er vanskelig. Jeg er åpen for ideer, men også strategisk, jeg har lyst til å presentere låta der jeg mener at den hører hjemme, og å klare å spille låta slik at lytterne skjønner at den hinter til noe større», forteller han og fortsetter:

«Det er kanskje spesielt utfordrende i dag da alt går for fort, og sier noe om hvorfor musikkvideoene har blitt viktigere igjen, de setter ting i kontekst», mener Askil. «Jeg synes spesielt Karpe Diem er gode på det i dag – å skrive nært og universelt på samme tid, deres låter treffer to steder på samme tid». Han tror dette er kunsten med musikk: «Å klare å treffe lytteren på flere plan samtidig, både hjertet og hjernen.

Tror på titler 

Askil liker å ha tittel og melodi klart når han skriver låter:

”Jeg har lært meg metoder for hvordan jeg plukker låtene ned når jeg får forskjellige typer ideer, så jeg gjør ting litt ulikt, men jeg liker å starte med melodi og tittel. Med tittelen har jeg oppslaget på låta klart», forklarer han. I ti år har han jobbet med Martin Hagfors, som blant annet har skrevet med Hellbillies, Thomas Dybdahl og Ida Jenshus. «Vi har en metode sammen der jeg lagde melodi og skrev en story om låta, og om hva slags type låt det er – så jobbet han låta videre frem», forklarer han.

Askil mener en god tittel er avgjørende: ”Ofte er tittelen på låta avgjørende for om jeg vil høre på nye låter eller ikke, akkurat som oppslag i en avis. Det er akkurat den rammen, som tittelen gir, som jeg savnet da jeg begynte å skrive.», forteller han, og fortsetter: «Det tok lang tid før jeg skjønte det med titler. Den gir en nødvendig begrensing for å kunne skape noe. Hvis alt flyter er det vanskelig for lytteren å forstå hvor låta går hen», mener han.

Fokus på lytteren

«Det er viktig å sette lytteren i fokus selv om man skal skrive ut sine egne tanker», mener Askil. «Bjørn Eidsvåg sa det så fint; at når jeg har skrevet låter ferdig, så er de ferdig følt, når en produsent og lytteren hører låta, er den ferdig skapt. Man vet ikke hvordan låta treffer før den når publikum», fortsetter han. Derfor jobber han mye med virkemidler og å tenke ut hvordan lytteren skal oppleve låta.

FOKUS PÅ LYTTEREN: Askil mener det er viktig å fokusere på lytteren, selv om man jobber med egne tanker. (Foto: Pressefoto).
FOKUS PÅ LYTTEREN: Askil mener det er viktig å fokusere på lytteren, selv om man jobber med egne tanker. (Foto: Pressefoto).

«Musikk er direkte kommunikasjon, vi tolker den direkte ut ifra det vi hører. Tempo og rytmikk gir ofte teksten ulik kontekst», mener Askil, og fortsetter: «Der er kontrast viktig. En seriøs tekst kan ofte være lettere å formidle til en lytter gjennom en up-tempo-låt, og motsatt. Kontrast er et viktig virkemiddel», sier han.

 Effektiv ferdigstillelse

Askil forstår hvordan ferdigstillelse av låter kan være utfordrende, men han har likevel en god rutine på det: «Jeg pleier å gjøre meg fort ferdig med låtene, så jeg ikke dveler ved dem. Jeg får dem ned, spiller dem inn, og registrerer dem i TONO med en gang – så har det blitt et verk, som jeg kan bearbeide etterpå», forklarer han.

Prosessen går raskere nå: «De siste årene har jeg fått normalt forløp med å skape låter, nå går det fortere fra ideene kommer til låten er ferdig. Når jeg jobber i studio prøver jeg å skape den rette versjonen, jeg bearbeider og bearbeider. Slik jobber jeg effektivt og strukturert», sier han, men fremholder at det ikke alltid er like enkelt:

«Samtidig er jeg ganske lat som skaper, for jeg vet at hvis jeg får bearbeidet erfaringer, så kommer låtene etter hvert, jeg blir sliten av å tvinge dem frem. Derfor skriver jeg ganske få låter, men så havner alle på plata”, fortsetter han.

Låtskriving i sykluser

Askil forteller at han tenker låtskrivingsarbeidet i sykluser: «Jeg tenker 2-års sykluser på låtskriving. Jeg skriver et år, før jeg produserer og får musikken ut og turnerer. Det gjør at jeg hele tiden har 7-9 låter til en hver tid gående i den skapende fasen ved at jeg raskt gjør en skisse og får dem ned», sier han, og utdyper:

«Jeg prøver å få ned og ferdigstille de ideene jeg har, men det viktigste er å finne refrenglinjene og chorus. Hvis oppslaget er tydelig nok er det lettere å gå tilbake å endre og legge til vers og bridge», sier han. Han tror låtskrivingen blir bedre med notatsystemer: «Jeg har gode notatsystemer, hvor jeg månedlig går tilbake til til notatene mine og sorterer ut topplister med fraser, titler og partier jeg liker», fortsetter han, og eksemplifiserer:

«Et notat kan komme av for eksempel et lydopptak fra nyhetene i radio, som jeg kan skape en låt ut ifra senere. Det er smart som låtskriver å ha gode systemer tror jeg, men å samtidig kunne blåse i det», ler han.

12436270_10156454535150624_1022207948_o
I SYKLUSER: Askil jobber strategisk og effektivt med låtskriving i sykluser over en 2-års-periode. (Foto: Pressefoto).

Seks grunnleggende temaer – og eskapisme

Askil mener at et album er ferdig når han har fått 12 låter som sammen sier noe om livet han har levd i det siste, eller ting han har levd seg inn i. Han tror det er seks grunnleggende tema vi skriver om: kjærlighet, religion, vennskap, trøst og lindring, kunnskap, glede og lykke. «Hvis du klarer å bruke disse, og kanskje kombinere dem, så blir det gode låter», mener han, og utdyper:

«For meg handler det om å klare å skrive om et tema, for eksempel Syria-konflikten, på forskjellige plan og å klare å leve meg inn i det. Skal du klare å skrive om alt må du tørre å tenke deg selv inn i ting og skape fiksjon- det handler om passion!», sier Askil engasjert.

«Noen ganger opplever jeg at jeg lykkes, andre ganger blir jeg kanskje for privat? Men kanskje er autentisiteten også et savn hos lytterne nå for tiden», undreas han. «Jeg tror eskapismen i låtskriving er viktig, det at folk kan få drømme seg bort. Ofte ser jeg for meg lytterne høre på låta i radio og se meg selv utenfra – hvordan vil de reagere?» fortsetter han.

SEKS TEMAER: Askil mener vi skriver om seks grunnleggende temaer i låtskriving. (Foto: Pressefoto).
SEKS TEMAER: Askil mener vi skriver om seks grunnleggende temaer i låtskriving. (Foto: Pressefoto).

La låta komme ned

Askil jobber mye med låtskriving som fag på universitetsnivå, og som utøvende artist. Da er det kanskje ikke så rart at skrivetipsene er konkrete og flere:

”Mitt beste tips er å holde kursen stø mot stupet. Det å klare å holde ut lenge nok til at du klarer å skjønne at det er et fag som handler om tekst, musikk, historie – et fag du kan putte lidenskapen din inn i», oppfordrer han, og utdyper:

«Ikke la deg distrahere av alt man hører om det og at det er så vanskelig å leve av låtskrivingen. Snu det opp ned – musikken er den viktigste lidenskapen å ha, hvis du liker det du gjør. Det er terapi for deg selv, og du har noe å stå opp for om morgenen. Det viktigste du gjør er å skape historier som folk går og tenker på selv, men som andre ikke selv får sagt eller skrevet ut. Det er viktig å skjønne at du gjør noe til allmenn nytte – du har et samfunnsoppdrag». Likevel må du huske hvorfor du skriver, sier han:

12435304_10156454535700624_1067975608_o
HUSK HVORFOR DU SKRIVER: -Ikke bland inn lytteren for tidlig i prosessen, mener Askil. (Foto: Pressefoto).

«Samtidig må du huske på å formidle dine ord og din historie først, ikke bland inn publikum i prosessen for tidlig”, mener han. ”Det viktigste er å prøve å klare å sette ord på det du føler i en gitt situasjon, og å være tålmodig. Det tar tid å etablere relasjon til publikum, så kom deg ut tidlig, der du har mulighet. Mine første låter fremførte jeg på en psykiatrisk institusjon moren min jobbet på. Hvorfor ikke? Spill låter sammen med hverandre og lær hverandre bort deres beste triks. Spill hverandre gode”, forteller han videre.

I arbeidsprosessen tror han det er viktig at låta kommer ned. «Det blir en sensurknapp hvis du tenker at følelsene skal komme først», mener han. «Prøv å jobbe korte, inspirerende strekk, jeg jobber for eksempel intensivt 25-minutters bolker. Slik blir låtskrivingen konkret og kreativ. For meg et 3-4 timer hver dag med kreativ jobbing nok og overkommelig», mener han.


Lærer av å tolke andre

Selv om Askil skriver mye selv, trives han med å tolke andres låter: «Jeg lærer så mye av det, og det var slik Hallelujah-prosjektet med Espen Lind, Kurt Nilsen og Alejandro Fuentes kom i stand. Det ble en oppvåkning for oss», forteller han. «Alle vi fire var litt på leit etter hva vi skulle gjøre – og vi forstod gjennom dette prosjektet hvorfor musikk var så viktig for oss», mener han.

Flere favoritter

Musikken har vært en del av Askils yrkesaktive liv i mange år. Da har det blitt en del låter, og flere favoritter. «På førsteplata var det låta ”Daydream reciever”, der hadde jeg en klar idé, det å være ung og tørre å dagdrømme», forteller han. «På andreplata liker jeg godt ”Where the angels sleep”. Der var det kontrasene mellom moll i verset og dur i refrenget som jeg mener gjorde låta. Den er skrevet veldig filmatisk, som en historie mellom han og henne. Det er kanskje den låta som har gjort det best; jeg spiller den i alt fra bryllup til begravelser, og det er givende.

«På den neste plata er jeg veldig glad i låta ”Where have all the letters gone”. Den har jeg lyst til å ta opp igjen på norsk. Den handler om hvor det har blitt av alt vi har skrevet i brev, som vi nå skriver digitalt», sier han. «Jeg liker også ”Rolling the slow bus home”, og fra plata Ei ny tid i 2012 liker jeg godt ”Tidsnok”, at vi tidsnok bør skjønne at vi må oppdage hverandre – at ting går i sirkel gjør ikke at vi må la de samme dumme tingene skje om igjen», sier han, og avslutter: «Fra den siste plata mi liker jeg godt tittellåta ”Midt i starten av livet” – en låt om mitt eget liv, men og min datters liv – igjen; dobbeltheten”, sier han avslutningsvis før han reiser seg for å fortsette sitt brennende engasjement for låtskrivingsfaget. «Og husk: Alt starter med ei god låt!»

Takk for intervjuet, Askil! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s