Foto: Paal Audestad

Eva Weel Skram om spontaniteten i låtskriving

For Eva Weel Skram og ektemannen Thomas Stenersen er spontaniteten i låtskrivingsprosessen en viktig faktor.

IMG_0819

Eva & the Heartmaker ble dannet i 2005. 10 år senere treffes vi og får en lang, fin prat om låtskriving. På 10 år har duoen gitt ut fire studioalbum, en liveplate fra Rockefeller og turnert landet rundt. Nå er de aktuelle med sin nye singel «Phoenix», den tredje singelen fra femtealbumet som slippes i 2016.

Startfasen og livsstilen

Eva er tydelig på at låtskrivingsprosedyrene har variert opp gjennom årene: ”Den sommeren vi møtte hverandre skjedde alt veldig fort, vi ble ble både samboere og «musikalske partnere» nesten samtidig, og i løpet av tiden fra da og frem til nå har vi hatt mange ulike tilnærminger til hvordan vi har skrevet musikk», forteller Eva.

«Det aller første albumet inneholdt låter jeg hadde skrevet på pikerommet, fra da jeg var mellom 16 og 19 år gammel. Etter hvert som Thomas ble kjent med låtene så prøvde vi oss frem i studioet hans, som han frem til da kun hadde brukt som en lagringsplass for alle gitarene sine. Thomas hadde jobbet i mange år som freelance gitarist med flere artister, men ble på det tidspunktet veldig interessert i produksjon, og lærte seg Pro Tools, et av de vanligste programvarene man bruker i musikkproduksjon. Det begynte med at det skulle være en demo, men så endte han opp med å produserte hele den første platen alene», sier hun. Debutplata Behind Golden Frames ble gitt ut på eget plateselskap, og musikkanmelder Fredrik Wandrup i Dagbladet skrev i sin anmeldelse at «dette kan bli starten på noe stort.»

Etter hvert ble musikken en naturlig livsstil for paret: «Vi var jo sammen døgnet rundt, så det var vanlig at han lå på sofaen og klimpret på gitaren sin, og siden jeg var til stede så bare sang jeg noe oppå – på den måten hadde vi plutselig begynt å lage låter sammen.», forklarer hun smilende.

Derfra var ikke veien lang til nye låter og produksjoner. Den neste platen skrev de sammen, og Thomas beholdt sin rolle som produsent. I 2008 kom radiolistingene for første gang, med låter som «Superhero», «Please!» og «Let´s Hit the Road Jack» som alle fikk høyeste rotasjon på P3, og ble starten på andreplata, Let´s Keep This Up Forever, som høstet masse lovord i media, blant annet i Aftenposten som trillet 6´er på terningen.

Dynamisk og variert låtskriving

Så fulgte nye skrive-perioder. I 2009 flyttet duoen plutselig til London hvor de etter en stund ble trigget til å skrive låten «Mr. Tokyo». Plateselskapet ble supergira og ville gi ut singelen med det samme og dermed bar det tilbake til Norge, og sommeren 2010 var låten listet på alle de største radiokanalene her hjemme, og nådde på kort tid også topplistene både i Italia og i Danmark. Nå begynte duoen også å lage låter sammen med andre låtskrivere/produsenter og den høsten skrev de både «Signals» og «Gone in A Flash» (som begge ble radiolistet året etter) sammen med kompisen og produsenten Martin Sjølie. Dette ble starten på deres tredje album «Dominoes» som etter utgivelsen i 2011 ble nominert til Spellemann.

Etter andreplata startet Eva å skrive tekster med en ny samarbeidpartner;  «Tidligere hadde jeg skrevet alle tekstene mine selv, men på Dominoes skrev jeg tekstene sammen med en engelskmann, Simon Walker, som vi tilfeldigvis møtte gjennom et flyttebyrå vi brukte da vi skulle flytte inn i en ny leilighet. Det fungerte så bra at jeg har skrevet alle våre tekster sammen med han siden den gang,» forklarer Eva.

Hun synes det er utfordrende å skrive med andre, men veldig lærerikt: «Det åpner opp for så mange muligheter når man samarbeider med andre og lærer av dem», mener hun. Samarbeidet med andre låtskrivere har duoen fortsatt med de siste årene, både på plata «Traces of You» som kom i 2013, og nå i arbeidet med deres femte album som slippes i 2016. Samarbeidene har ført dem til Stockholm, London, København, Stavanger og Bergen – i tillegg har flere besøkt dem i sitt studio i Oslo.

Variert lydbilde – stemmen som rød tråd

Om lydbildet på musikken deres sier Eva: «Jeg føler egentlig at den eneste røde tråden i vårt prosjekt er stemmen min, fordi vi har prøvd så mye forskjellig rent musikalsk sett. I starten var vi veldig Beatles-inspirert, og så har de følgende albumene hatt en mer naturlig utvikling mot nå-tidens sound», forklarer hun.

«Den kommende femteplata er nok mye mer lik sånn som vi spiller live, med mye el-gitar, men vi har også behold mye av synthene. Så ser vi for oss at neste albumet etter der igjen kanskje blir en motreaksjon mot synth og eletrca – og mer akustisk.», tror hun. «Vi liker generelt å teste ut nye ting. Jeg synes det er kjedelig å skulle lage det samme lydbilde igjen og igjen», mener Eva.

I løpet av popduoens levetid har de hatt hele 13 radiolistinger, med singler som «Signals», «Mr.Tokyo», «Joanna» og den nyere «Give In». Likevel synes Eva det er vanskelig å skulle plukke ut noen favoritter. «Ofte blir det jo til at man liker best de siste låtene man har laget» fortsetter Eva, som selv liker «Take A Ride» godt for tiden – en ny låt utgitt som B-siden til «Told You», den første singelen på kommende album.

«Det var første gang noen andre produserte noe for oss. Det var en gøy erfaring å ikke sitte på hele produksjonen selv», forklarer hun. Hun trives med å gi nytt liv til de eldre låtene: «Jeg føler at mange av låtene vi spiller live nå er bedre enn de var på plateproduksjonen. I tillegg gjør vi mye akustiske versjoner live, jeg elsker å gjøre det», sier hun entusiastisk.

Utfordringer i låtskrivingsprosessen: tekst, form, troverdighet

Eva mener låtskrivingsprosessen alltid er lettest i begynnelsen. Hun forteller at det å skape melodier ligger lett til for henne, men at tekstene er mer utfordrende. «Jeg har nok blitt mer kritisk med årene. Det er lett å overanalysere ting for mye. Til syvende og sist må man gå tilbake og stille seg selv spørsmålet: Hva er det jeg vil si? Det er lett at andre sier sin mening, men jeg kan ikke skrive noe som ikke er meg; da blir det ikke ekte, og da funker det ikke for meg,» forklarer hun og ser konsentrert ut.

”Noen ganger kan tekstene være vanskelige å utforme fordi mange av melodiene mine følger en slags form, som f.eks. versene på «Joanna», da kan det være utfordrende å putte inn en tekst som skal passe nøyaktig til melodien og som i tillegg skal ha en sterk mening», fortsetter hun. «Det er forresten også vanskelig å ikke skulle gjenta seg for mye, og å skape variasjon. Noen ord jeg merker at jeg bruker mye er «falling» og «fading» hehe, men alle har vel sine favoritt-ord kan jeg tenke meg «.

En annen utfordring i det daglige låtskrivingsarbeidet er ferdigstillelsen. Å sette punktum, noe også Sondre Lerche og Ingrid Olava uttalte i sine intervjuer. ”Det er vanskelig å stoppe når man så lett har tilgang på hele produksjonsprosessen. Man tenker at det stadig kan gjøres små endringer som kan gjøre produktet bedre, og det er mye låter som blir endret frem og tilbake eller kastet underveis, som f.eks. låta «Superhero». Tilfeldigheter førte til at den ble vår første store radiosingel», forklarer Eva.

«Til slutt må man bare gi slipp og ferdig-stille msuikken og tenke at sånn er man nå, og tingene man vil gjøre annerledes kan man gjøre neste gang», tenker hun. «A Potion of Lust» er et eksempel på en låt som har fått mange ulike innpakninger. Noen låter er det gøy å kunne skape nytt liv til igjen og igjen», sier hun engasjert.

Spontanitet er essensielt i samarbeidet

Eva føler hun er heldig som kan samarbeide med Thomas om å lage musikk. De har en utforskende holdning til musikk og nye instrumenter. «Jeg får inspirasjon av å teste ut nye ting. Hvis Thomas har fått seg en ny gitar er det veldig gøy å teste ut toner og akkorder, en G kan høres veldig ulik ut med ulike instrumenter. Veldig ofte så spiller han bare fritt og jeg tullesynger over – utfordringen er å få fanget det i tide. Da er det godt å ha opptaksfunksjonen på mobilen», ler Eva.

Hun tror at deres overlappende roller som ektepar og musikkolleger kan gi positive effekter – og gjøre hverandre gode: ”Thomas og jeg er veldig spontane i alle valgene vi tar, og det at musikk har kommet så fort til oss har nok vært resultat av det. Tankene rundt nettop dette ble bakgrunnen for Dominoes-skiva; hvor tilfeldig alt kan være, at man på en måte ”faller som dominobruker” gjennom livet.” forklarer hun, og mener at spontaniteten er viktig i låtskriver-livet og ellers: «De gangene vi har hatt skrivesperre har vært da vi føler vi må gjøre noe, ta et bevisst valg, lage en sånn og sånn melodi. Men det funker ikke for oss. Derfor har vi ikke hatt noen regler, vi har bare testa ut masse og hatt det gøy».

Om inspirasjon forteller Eva: ”Noen ganger trenger man å oppdage et instrument på en ny måte for å bli inspirert. Jeg spilte piano fra jeg var syv, men det var mest klassisk, og som elleveåring og ble jeg lei, men så lærte jeg meg besifring og akkorder, og på den måten oppdaget jeg pianoet og musikken på helt annen måte. Etter hvert ble jeg sittende og klimpre for meg selv, og så ble det melodier og tekster. Jeg får inspirasjon av å teste ut nye ting», sier hun.

Trives i formidlingsrollen

Eva forteller at hun trives i en formidlingsrolle, der hun kan sette ord på sine og  andres følelser – for andre mennesker. ”Det føles så rart å tenke på at sangene kan ha rekkevidde ut over de menneskene som de er skrevet til» sier Eva og sikter til de gangene hun får tilbakemeldinger fra publikum som har tatt til seg låtene hennes og føler de handler om dem. «Jeg prøver jo å skrive så åpent som mulig, slik at det er rom for tolkninger, men det er allikevel merkelig når man får høre at noen andre setter stor pris på musikken du har laget, at de betyr noe for dem, merkelig på en god måte».

Og selv om det er rart å være en som formidler til andre, elsker hun selv å høre på artister som formidler godt til henne som lytter: ”I oppveksten hørte jeg mye på Beatles og ABBA. Nå hører jeg på alt fra klassisk til Kanye West til Cardigans og Daft Punk og Rihanna. Jeg liker mye forskjellig uavhengig av stil.»

Lovende låtskrivere: bare gjør det!

Går du med en låtskriverdrøm i magen, mener Eva det viktigste er å ikke komplisere skrivingen: ”Det handler bare om å gjøre det. Ikke tenke så mye, ikke komplisere det», sier hun. «Det enkleste er ofte det beste. Tenk at du først og fremst skriver for deg selv, og skulle noen andre like det du gjør så er det en bonus. Det er ingen ting som blir perfekt ved første forsøk. Det handler om å øve, og å begynne et sted. Det er fordel å være fersk; da ser du kanskje ting med nye øyne», oppfordrer hun avslutningsvis.

Takk for intervjuet, Eva!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s