Sondre Lerches låtskriving: -Motivasjon i alle ledd

Onsdag 12. august holdt Sondre Lerche et realt show under årets Øyafestival. Jeg var så heldig å få en prat med han dagen etterpå. Vi pratet mye om tematikk, motivasjon og harmonikk. Og hvorfor påståeligheten er det beste låtskrivertipset. 

HERLIG SAMTALE: Vi møttes en solsinnstorsdag og fikk snakket godt om Sondres låtskrivingsprosedyre! (Foto: Erle Strøm, HES).
HERLIG SAMTALE: Vi møttes en solsinnstorsdag og fikk snakket godt om Sondres låtskrivingsprosedyre! (Foto: Erle Strøm, HES).

Sondre forteller at han gjerne starter med noe helt bestemt når han skriver låter:”Jeg begynner nok oftest med en akkordrekke som tenner meg, og så leter jeg etter melodier som fortjener de akkordene.», sier han og gestikulerer ivrig. «Så begynner man gjerne å jobbe med forskjellige strukturer. Men det som til slutt gjør det til en låt er teksten», mener Sondre. Han er på jakt etter et uttrykk: «Det er ikke en låt før han har en egen vilje og uttrykksbehov, og det kommer i teksten. Dert kan ta veldig lang tid før jeg finner en tekst som motiverer melodien.», forklarer han og forteller meg at motivasjon er et nøkkelord når det kommer til låtskriving. «Jeg må lage noe som sammen motiverer meg til å gå ut foran publikum og spille. Først skal det motivere meg til å gå i studio, og så spille, så det kreves motivasjon i alle ledd”.

Sondre Lerche fikk stor suksess med låta «You Know So Well» i 2000 og debutalbumet Faces down som kom i 2001. Siden da har han gitt ut hele seks soloalbum, og er alltid på leting etter nye låter med nye uttrykk: ”Jeg liker hele tiden å søke etter sanger. I det siste har jeg vært mye på turne og ikke fått skrevet så mye, men jeg har vært mye i studio innimellom og fått spilt inn annet materiale», forteller Sondre.

Låtskrivingens utfordringer

«En låt er litt som en ledning, hvor lang er den? Du kan skrive noe som blir til en låt på 15 minutter, eller du kan ferdigstille noe som du begynte med for 10 år siden, mener Sondre. «Man vet liksom aldri når det lander og blir en låt», sier han. I juli forklarte Ingrid Olava at en stor utfordring med låtskriving er slutten, ferdigstillelsen. En utfordring også Sondre kjenner seg igjen i: «Det vanskeligste er å holde fokuset og holde motivasjonen oppe. Jeg liker å jobbe med låter hele tiden, og så jobber an gjerne mer intenst og fokusert i enkelte perioder», forteller han engasjert. Likevel mener han låtskrivingen er en nærmest evigvarende og krevende prosess, langt fra bare kreativt arbeid: «Jeg kan ikke jobbe når jeg bare er motivert og inspirert, det kan jo komme når du minst venter det. Jeg kjenner at når du skriver går du helt i kjelleren og stripper deg selv ned – og møter deg i døren med det aller verste for å finne det aller beste».

Sondre tror som Maria Solheim at sårbarheten i musikk og låtskriving både er en forutsetning for å berøre publikum, men også noe av det som gjør jobben krevende: «Du må tørre å møte alle dine største svakheter.», sier han, og fortsetter: «Det er åpenbart at jeg legger mye i det jeg lager, og veldig mye av min identitet personlig og privat er knyttet til det jeg lager og det jeg kan være stolt av avhengig av andre. Men å finne det er vanskelig, du etter etter en bestemt følelse, du kan ikke fake det selv», forteller han.

Likevel er det få ting som slår følelsen av å lykkes med det man driver med. Den gode mestringsfølelsen: «For meg er litt av opplevelsen noen ganger å se hvordan en låt treffer publikum, og i så måte er Sentimentalist spesiell. Den skrev ikke seg sjøl. Jeg hadde nesten gitt den melodien opp etter 3 år uten å få de til å flyte. Det var umulig å skrive tekst til den. Jeg har aldri før opplevd en låt gå fra å vœre så fullstendig håpløs – hovedsaklig pga dårlig tekst – til å plutselig bli så heftig og bra, når endelig ordene kom. Jeg hadde nesten gitt den opp, og så plutselig skjer det og alt klaffer.», forteller han. «Ellers er Crickets kanskje helhetlig den innspillingen/låten jeg er mest fornøyd med. Den type økonomi og minimalisme er jeg veldig begeistret for. En lett låt som veier mye for meg.»

Skjulte kontekster og tematikk

Jakten på den bestemte følelsen er viktig for Sondre når han skriver – og han merker at han skriver mye innenfor samme tematikk, men det er ikke alltid like lett å se selv, hevder han: ”Jeg merker definitivt jeg har perioder jeg skriver mye om en ting. Da jeg ga ut Two Way Monologue tror jeg ikke selv jeg skjønte at det var et tema, jeg valgte den tittelen som kunne gjøre seg best som albumtittel. Men da jeg snakket med publikum og anmeldere så sa de jo at plata handla om miskomunikasjon i alle ledd. Da tenkte jeg at det har jeg aldri tenkt på – du ser ofte ikke kontekstene i din egen musikk. Temaene kommer først fram etter. Kanskje publikum ser det før deg?», undres han. Sistealbumet har derimot en tydeligere tematikk: «På min forrige plate Please var tematikken så tydelig for meg, da den kom av et samlivsbrudd i livet, og da ble det dumt å fornekte tematikken. Jeg har ikke alltid vært så god leser av mine egne tekster, men nå ser jeg tydeligere hva som er de store temaene, hva som er grunnhistorien», forteller han.

Fra høflige Faces Down til freidige Please

Selv om en del tematikk er gjenkjennelig og går igjen i Lerches musikk, ser han tydelig en utvikling fra 1990-tallsutgaven av seg selv og formidleren av fjorårets Please. Stikkoret er større freidighet: ”Jeg hadde ganske store musikalske ambisjoner da jeg begynte, men jeg var fremdelses blek om nebbet, og en høflig framtoning. Det har vel kanskje forsvunnet. Det jeg gjør nå er preget av større freidighet. Jeg er litt lei av beskjedne uttrykk, jeg liker ting som er tydelig. Nå er jeg mer opptatt av bastante og tydelige valg. Jeg synger jo på en helt annen måte nå, nå synger jeg med kraft og jeg føler jeg kan gjøre litt hva jeg vil», forteller han. Og selv om utviklingen er tydelig, er Sondre klar på at formidlingen har vært essensiell for han hele veien. Men det betyr ikke at fokuset alltid er lytterne og publikum.

Formidling i flyt – fra indre motivasjon til ytre fokus

”Jeg er todelt. Når jeg lager og skriver musikken og er i studio så tenker jeg veldig lite på publikum. Da er jeg bare interessert i å tenne meg selv, mens når jeg går på scenen tenker jeg bare på publikum. Samtidig er jeg storforlangende; jeg kunne aldri spilt en konsert og ikke hatt det gøy. Det er hellig for meg å spille, ikke noe jeg kun gjør for dem. Jeg har krav til nytelse når jeg står der», forklarer han og utdyper: «Sånn som når jeg spilte på Øyafestivalen i august, da føltes det ekstra sårbart: vi har prøvd å lage et show av format. Da blir du veldig sårbar, du legger listen litt høyere. Når jeg går på scenen da klarer jeg ikke å snu meg tilbake, jeg er så besatt av å møte publikum. Selv ting som er galt under konserten klarer jeg ikke å gjøre noe med. Jeg klarer ikke å bryte flowen. Når du kommer på scenen blir alle detaljer uviktige, da er du løsningsorientert. Når du kjører så kjører du. Om jeg ryker en streng så hadde jeg ikke stoppet da heller”, forteller han gira.

Mike Angeles
I FOKUS: -Når jeg går på scenen er jeg besatt av å møte publikum, forteller Sondre. (Foto: Mike Angeles)

Motivasjonen er viktig for Sondre, og han er tydelig på hva som motiverer. ”Jeg responderer på en viss harmonikk som jeg leter etter, en akkordvending, rytmikk, melodi. Det som motiverer meg. Du veier hele tiden for og mot forskjellige vendinger», forklarer han, og tilføyer: «Jeg blir veldig inspirert av andre folks arbeid, tidlige og nye artister. Med tiden har jeg blitt mer inspirert av folk som får til ting, uavhengig om de lager musikk i min sjanger eller ikke. Det å se folk lykkes med noe som er genuint. Jeg har mange venner jeg jobber med i ergen som jeg synes er flinke; Young Dreams som er ledet av Mathias Tellez som har produsert deler av min siste plate, Silja Sol, en begavet artist og spennende type. Og Susanne Sundfør, se på hun, en utrolig begavet kunstner, og en fabelaktig popartist», sier Sondre begeistret.

Påståeligheten er det beste låtskrivertipset

Før Sondre reiser seg for å utføre dagens neste gjøremål rekker han å gi deg sine beste låtskrivertips: ”Det beste rådet er jo det kjedeligste; å aldri gi seg. Påståelighet er den største ressursen når du driver med musikk», sier han engasjert. «Det er jo idioti også – du kan ikke alltid ha den evnen til å se det du driver med utenifra, da hadde du kanskje gitt deg. Den påståeligheten og sulten til å tilfredsstille seg selv er sentral», mener han. «Hvis du finner noe du virkelig har lyst til å dele, så er det kanskje også andre som har lyst til å dele den følelsen med deg. Sjansen for avvisning er stor, men det er verdt det.”

Tusen takk for intervjuet, Sondre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s