Ingrid Olavas inspirerende univers

En fredelig sommerdag i juni var jeg så heldig å få til en inspirerende prat med Ingrid Olava. Vi satte oss ned i inspirerende lokaler hos Det Norske Teatret og pratet om menneskemøter, ferdigstilling av låter – og viktigheten av deadlines.

INSPIRERENDE MØTE: Det ble et herlig og inspirerende møte med Ingrid Olava en junidag
INSPIRERENDE MØTE: Det ble et herlig og inspirerende møte med Ingrid Olava en junidag

Forskjellige former for låtskriving

For Ingrid Olava er det ikke én metode som funker best ved låtskrivingen, «men det som har skjedd flere ganger er at jeg har fått overliggende ideer om hva låtene kan handle om», forteller hun og fortsetter: «The Queen» fra The Guest er en slik låt; jeg fikk ideen om å skrive om en dronning som har kontroll på alt bortsett fra den ene tingen hun vil ha kontroll over, og det er han som hun er forelsket i», forklarer hun.

Andre ganger kan ideene være helt konkrete: «Ofte kan jeg ha konkrete ideer som Jackie Kennedy, som ble en gøy ide til en sang; at man kan være så forelska at man tror man kan ligne på et stilikon», sier hun: «Men det hender også at jeg bare setter meg ned ved pianoet og plutselig skriver noe, som kanskje kan brukes et annet sted. Det er lite systematisk, men jeg er systematisk når jeg angriper det – jeg spiller gjerne de samme tingene igjen og igjen. Andre ganger kommer deler av låtene til meg – det er akkurat som om det er der, som om det er sant». Låtskrivingsprosedyrene kan med andre ord være svært forskjellige og gi ulike resultater.

Og nettopp det å ferdigstille låtene er en stor utfordring, hevder Ingrid: «Da må jeg være fokusert og å ha overskudd. Det der å ha det siste giret du må ha, i forhold til å være intutivt på plass; det krever mot å vite når ting er ferdig. Jeg rådfører meg noen ganger med forskjellige; ut ifra det jeg har lyst til å lage. Hvis jeg har lyst til å lage en popsang så spør jeg kanskje beskjente som driver med popmusikk om de forstår seg på låta. Men det er et tveegget sverd med å få råd, det kan også være forvirrende», forklarer hun.

Ingrid Olava startet å spile piano som liten, startet med sang som 20-åring, og startet med låtskriving da hun var rundt 22.  Starten på karrieren var utfordrende: «Det tok tid før jeg fikk napp noe sted, så jeg begynte på psykologistudiet og ønsket å bli psykolog, jeg bestemte meg tydelig for å legge musikken på hylla. Da jeg gjorde en siste showcase ble jeg plukket opp og fikk platekontrakt raskt etter det, så ting gikk veldig fort». Det hurtige tempoet har vært vanskelig, men Ingrid forteller at hun trives: «Heldigvis ser jeg nå konturene av et liv jeg kan klare å være i, det er godt å ikke være alene i livet. Det er en del stressmomenter i denne bransjen, så det er godt å kunne kjenne roen i det».

En romantisk poet – om døden, de store spørsmålene og vår fragmenterte verden

Siden Ingrid debuterte med plata Juliets Wishes i 2008, har hun gitt ut tre album, og ser tydelig at det er en del tematikk som går igjen. «Jeg kan gjerne lage magi ut av noe som er hverdagslig», forklarer hun. «Det handler om å se musikken der ute; lyden av vinden i trærne, det er så mange ting som er fabelaktig vakkert der ute, som kanskje ikke mage legger merke til», fortsetter hun drømmende. Hun karakteriserer seg som en «ganske romatisk poet», som skriver mye om døden og de store spørsmålene. «Men nå i det siste har jeg skrevet en del oppløftende ting som jeg jobber med å ferdigstille og gi ut på en ny plate», forklarer hun.

Videre forklarer Ingrid at hun er interessert i spennet mellom makt makt, avmakt og politikk. Det er likevel ikke enkelt å skrive politisk musikk: «Headlines er forsøk på å skrive drypp om en fragmentert verden, og sånn er nok resten av sangene mine og, det blir små drypp om noe – men det er vanskelig å skrive godt om et politisk aspekt, for hvordan kan man presse så komplekse problemer i låter på tre minutter og førti sekunder?», undres hun. Samtidig elsker hun at tidsbestemte ting kan gi opphav til flere låter: ”Jeg synes det er gøy å skrive om tidsbestemte ting, en ting kan forandre seg og gi opphav til nye låter. Det er gøy når det skjer”.

Fra Juliet´s Wishes til Summer House: frihetsfølelse og autonom spilleglede

Selv om utgivelsene tematisk er nokså like, forteller Ingrid at det har skjedd en utvikling fra debutalbumet i 2008: «For meg hadde jeg første- og andreplata i meg da førsteplata kom, det gikk ganske fort, og det var krevende å bli kastet ut i offentligheten. Jeg var veldig usikker på hvordan tredjeplata skulle bli, hvilken retning den skulle ta. Så jeg var veldig glad for å kunne samarbeide med David Costen (produsent), og synes plata tok en veldig fin retning.», sier Ingrid.

MENNESKEMØTER inspirerer - for begge to
MENNESKEMØTER inspirerer – for begge to

Hun forteller det er deilig å føle at hun har gjenvunnet en frihetsfølelse i det hun gjør: «Det har tatt litt tid å gjenvinne frihetsfølelse og føle at man skriver av de riktige grunnene, og ikke bare fordi man føler seg presset til det. Det er jo en sjanse man tar når man tar seg og tid, men så lenge jeg får reist rundt og spille så er det bra», mener hun. Den autonome gleden er livsviktig: «Skulle jeg klare å holde ut i en krevende bransje må jeg ha min autonome form for glede. Jeg må trives i det jeg gjør. Og det er der jeg har følt jeg har hatt mange opplevelser i det siste årene; det er et publikum der ute som lytter. Jeg forstår at jeg kanskje ikke må være aktuell med en plate for å få spillejobb, selv om det selvfølgelig er en balanse der. Jeg føler jo at jeg er i prosess hele tiden, selv om ikke alt synes like godt», forteller hun.

Musikkens sårbarhet og menneskemøter

Selv om det er deilig å kjenne på en spilleglede, er det ikke alltid like enkelt å jobbe med noe som er så sårbart som musikk. ”Jeg synes det er krevende å dele det musikalske rommet med alle andre, det føltes veldig tomt å dele noe som betyr så mye for meg med alle ande», forklarer hun engasjert, og fortsetter: «Det er krevende å stå i det offentlige rom, og det karriereløpet man er i, er så dynamisk. Alle er gjerne positive hvis du er ny, og så kjennes det som man blir redusert inn i kategorier veldig fort. Det kan være vanskelig», forklarer hun. Likevel er kanskje musikkens sårbarhet nødvendig for å berøre andre? Ingrid er svært takknemlig for å få mail fra folk, med gode tilbakemeldinger: «Det er nesten det hyggeligste av alt å høre at det man gjør kan utgjøre en forskjell», sier hun. Samtidig mener hun at hun har mer å gå på i formidlingen: «Jeg føler jeg har mye å gå på, og komme tettere inn på min kjerne, å bli råere, ærligere. Jeg føler ikke alderen jobber imot meg, selv om alt i bransjen tilsier det. Det å bli eldre er også en type valuta, man blir modigere på et vis. Jeg merker jeg trives godt med i møtet med mennesker og å finne ut hvem de er», forklarer hun.

Flere favorittlåter 

Ingrid Olava er absolutt ikke ferdig som artist og låtskriver. Og selv om hun har mye å gå på har hun flere favorittlåter fra sine tre første album: «Som poplåter er Jackie Kennedy en av de sterkeste, og Back to Love», mener  hun.


Det er imidlertid bare én av flere favoritter: «Jeg synes selv produksjonen av Summer House er veldig fin. Det er en av de første én-til-én-sangene jeg har skrevet; det ble veldig nært og innholdsmessig ble det så mange aspekter som duket opp. Produksjonen med det litt spøkelsesaktige forsterker innholdet på et vis. Det er jeg veldig fornøyd med. Vi lagde mange visj-lyder som ligger langt bak i lydbildet. Jeg synger jo også låta mange ganger oppå hverandre, fra hvisking til synging, det skaper en fin vibrering. I tillegg synes jeg Dark-Eyed December er sterk og sårbar, jeg synes også Love, Oh Love er en fin låt. Den har jeg vært så heldig å få fremføre for kongen.

Inspirasjonskildene: Menneskemøter, samtaler og trøsten

ingrid2
-Jeg føler jeg opplever livet mest i møtet med andre mennesker, forteller Ingrid. (Foto: Pressefoto)

Olava har en rekke låter på repertoaret, og forteller at hun kan bli inspirert av mange ting; mennesker, samtaler, filmer og skogsturer. Likevel har hun forkjærlighet for møter med andre mennesker: «Jeg føler jeg opplever livet mest i møtet med andre mennesker, det er der jeg føler jeg lever aller mest. Jeg og Marie Blokhus (skuespiller) snakker mye om trøsten. Det å kunne synge om og spille skuespill om kjærlighet er jo litt å kjempe mot ensomheten, man lager broer. Det er kanskje ikke løsninger på problemene, men trøsten i seg selv er viktig. Det å kunne forvalte rå energi for folk mens vi er her på jorda, det føles jo godt» forteller hun.

Men det er ikke bare dette som er inspirasjonskilder for Ingrid. Også musikerkolleger inspirerer henne: «Jeg kan bli inspirert av folk som er tydelig i sin stil, uavhengig av om den er lik min eller ikke», forteller hun. Jeg prater mye med Marte Wulff, som jeg synes har beveget seg inn i et modig landskap om å skrive en-til-en låter om mange ting, og når det treffer, så treffer det rett i hjertet. Jeg synes også at Marit Larsen er briljant fonetisk, og skriver veldig godt engelsk – ikke mange er like gode på å dikte på engelsk som hun er. Jeg snakker også mye med Stein Torleif Bjella og blir inspirert av hans poetiske slagkraft», forklarer hun.

Veien til trygghet – å finne sin egen rolle

Det er tydelig at Ingrid evner å la seg inspirere av det meste rundt seg, og hun forteller at hun har blitt tryggere i sitt virke, foreløpig som norsk låtskriver på engelsk: «Foreløpig har jeg jo laget en norsk låt til en norsk film, som selvfølgelig var veldig moro. Det ble jo en slags forlengelse av filmen og ble naturlig i den konteksten, men så kjenner jeg at neste album blir på engelsk. Foreløpig er engelsk språket jeg bruker. Jeg føler meg roligere i det jeg gjør», forklarer hun, og tror det skjer når man finner sin egen rolle i det man gjør: «Mange hadde så tro på meg, og det var hyggelig, men kunne føles som en tvangstrøye mellom det kreative og produktive, og jeg var nok veldig usikker. Suksess distansert fra det man er, er ikke like koselig. Jeg vil heller ta ting i mitt tempo og leve godt i det», forteller hun smilende. Musikeryrket er blitt noe Ingrid Olava trives godt med – og noe hun tør å være stolt av: Det å være en utøvende kunstner, og å kunne leve av dette er jo noe jeg er veldig stolt av. Det kjennes godt å ikke brenne av alt kruttet på én gang. Men jeg vil jo gjerne underholde også, og blidgjøre et publikum, alt skal ikke handle om meg og min integritet», sier hun».

Som en del av sitt virke har Ingrid alltid vært glad i å tolke andres låter: «Jeg har alltid vært interessert i det og drevet med det, så det kjennes naturlig. For meg handler det om å finne det man liker og ta ut noe annet av det. Jeg hadde spilt Lomnæsvisa hele turneen i 2013 og fikk lov til fremføre den symfonisk med KORK på Prøysenjubileet – det var veldig fint, da følte jeg at jeg lyktes i det å lage nytt i liv til en låt jeg var glad i. Det er absolutt noe jeg kommer til å fortsette med, jeg synes det er så gøy!», smiler hun entusiastisk. «Jeg prøver å forstå hvorfor jeg liker det. Det er gøy å utforske!», forklarer hun.

Likevel er det ikke fare for at det blir slutt på låtskrivingen på en stund: ”Jeg har skrevet mye nytt som jeg har blitt fornøyd med – jeg har mange kort i erme”, forteller hun smilende.

Viktigheten av deadlines

Ingrid Olava har absolutt ikke sett slutten av sin musikkarriere, og et lydhørt publikum ser nok allerede frem til neste album. Hun er ikke snau med å gi tips til andre unge og håpefulle låtskrivere: «Det spørs om du har ambisjoner om e å synge en konsert for noen og fremføre egne låter. Jeg fikk tilbud om å spille på Monos Lørdagsgodt, og så ble jeg kontaktet av sjefen for Mono som hjalp meg å lage et showcase», forklarer hun. Likevel har hun spesielt troen på én ting: Jeg tror deadline er viktig, hvis man ikke setter seg deadline vil man ikke komme videre», mener hun. «Ikke bare sett et mål med deg selv, lag en plan som du føler deg forpliktet til – hvis ikke så vil det ikke skje noe. Jeg ser selv at jeg klarer å prestere når jeg har et tidspress. Jeg tror nok deadlines er tingen», sier hun igjen.

Til selve låtskrivingsprosessen har hun følgende oppfordring: Jeg har jeg funnet ut at det i startfasen kan være positivt å ha tre-fire sanger å bytte mellom, så du kan gå over til neste når du blir lei. Men jeg har også erfaring med skikkelig struktur og arbeidsplaner, der jeg jobber fra åtte til fire med pauser. Det systematiske funker fint for meg», forteller hun avslutningsvis.

Takk for intervjuet, Ingrid!

lydliv downer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s