Maria Solheim om friskriving, håpet og frykten

lydliv header

MARIA & MARIT: Det var et koselig møte der formidlingen fikk et fint fokus.

«For meg er formidling hovedfokuset i musikken», sier Maria Solheim. Vi møttes i slutten av mai på en koselig kafé og pratet i over en time om formidling, låtskriving og troen på håpet.

Maria Solheim debuterte som 17-åring og har gitt ut fem plater. Hun har høstet suksess med låta Lady of my life, og er kjent for å synge med nærhet og varme. Formidling er essensielt for Maria, som låtskriver og artist: ”Det er kanskje det som er mitt hovedfokus i musikken. For meg har det aldri vært hovedfokuset å synge ”fint”. Klarer man å formidle en stemning og formidle en tekst, så er det viktigere. Jeg opplever at det var viktigere for meg da jeg var yngre at det jeg sang var bare mitt. Jeg takket blant annet nei til at andre artister skulle tolke mine låter. Men nå synes jeg også det er kjempespennende å tolke andres låter – å se om man kan klare å legge egne tanker og egne farger på det andre har skrevet”, forklarer hun. Likevel er hun nok mest kjent for å formidle sitt eget materiale.

Låtskrivingens mange ansikter – friskriving som hjelpemiddel

Maria forteller at låtskrivingen varierer fra låt til låt: ”Jeg har noen låter som har kommet til meg med ferdig tekst og melodi, uten å ha hatt gitaren. Da har jeg vært i en situasjon der behovet for å uttrykke seg har vært svært sterkt. For eksempel i 2002, var da jeg var i Thailand, på grensen til Burma og besøkte en flyktningeleir. På kvelden lå jeg alene på hotellrommet, på et lite sted, og fordøyde mange sterke inntrykk. Jeg hadde plutselig masse ord. Jeg husker at jeg lå i senga og prøvde å synge meg selv i søvn, for å roe meg ned», forklarer hun og ser smilende ut i lufta. «Da kom Will You Say, som handler om døden – i møtet med elendigheten kommer de store spørsmålene, gjerne. En annen situasjonen er en ikke-utgitt låt. Jeg gikk hjem fra syklubb og så på Drammenselva, og ble innspirert av den», fortsetter hun.

Men dette er unntakene, forteller Maria. Da hun var yngre skrev hun mange engelske dikt som hun satte melodi til senere. Nå er det vanligere for henne at melodien lages først, og så synger hun tulleengelsk frem til en god formulering kommer frem, sier hun. «Da lar man på en måte underbevisstheten snakke. Det er kanskje litt det samme som 1900-tallets stream of conciousness – jeg har hatt noen aha-opplevelser der jeg i ettertid går tilbake og skjønner handlingen.”

Åpenhetens røde tråd

For Maria Solheim er det ingen spesielle temaer hun bevisst unngår å skrive om, men det hender at hun gjør omskrivinger: ”Jeg vil gjerne være ærlig og direkte, jeg er en åpen person. Når jeg skriver om konkrete situasjoner så omskriver jeg det, så det ikke blir for utleverende og personlig. Låta Mr. Iceman handler for eksempel om en fyr venninna mi datet, som jeg ble frustrert over”, forklarer hun.

Det er flere temaer som går igjen i Marias musikk – hun skriver gjerne låter om de store spørsmålene, men igjen er åpenheten viktig for henne, også overfor lytterne sine: ”Jeg fester meg gjerne i store essensielle tema; liv og død og fred og sånn, men ønsker å ha en stor respekt for den som lytter, så jeg prøver både gjennom formidling og det jeg skriver  å ikke være for bombastisk. Jeg ønsker heller at låtene heller kan invitere til tanker og samtaler hos den som lytter”, forklarer hun engasjert.

Marias åpenhet skinner gjennom når hun prater. Hun tar seg god tid til å formulere svar, og tenker nøye gjennom det hun sier. Maria er nær – ekte vare. Dette skinner gjennom i låtene hennes. Hun tror oppveksten i en åpen familie har påvirket låtskrivingen: ”Jeg har vokst opp i et relativt konservativt miljø, der det er mange bombastiske meninger. Samtidig har jeg vokst opp med foreldre som er åpne, som har vist at livet er mangesidig og ikke så sort/hvitt. Det har vel også innspirert skrivingen min, tror jeg. Jeg har meninger, og ønsker å ha dem, men jeg har hele tiden en dør åpen til at jeg kan ta feil. Det preger nok låtene mine”, sier hun.

Gjennom hele hennes yngre musikalsk aktive periode har hun kjent på frykten for å bli satt i bås. Frykt for å ikke bli møtt med åpenhet: «Jeg har vokst opp i et kristent miljø, og var redd for å bli plassert i en retning eller bli tillagt meninger på grunn av dette. Samtidig har jeg hatt en veldig sterk tro, som har gått gjennom sine tøffe prosesser. Jeg husker at det var mange i det kristne miljøet som reagerte på at jeg ikke var tydeligere, men jeg har vært ganske påståelig på at min musikk ikke var kristen, på samme måte som en snekker ikke har kristne spikere”, forklarer hun engasjert. «Samtidig er det temaer som opptar meg og som jeg skriver om, definitivt. Men dette med tvil, tro og Gud kan ikke fanges ned i én sang, uansett».

Å formidle håp – til andre og seg selv

(Foto: Ann K. Sillankorva)
TROEN PÅ HÅPET: Håpet og frykten er to polariteter i livet mitt, forteller Maria Solheim (Foto: Ann K. Sillankorva)

Det er ikke vanskelig å se at musikk og formidling betyr mye for Maria. Hun har et stort ønske om å bevege, berøre. Å formidle håp: «Jeg har vel aldri hatt noe sterkt ønske om en stor karriere- for karrierens skyld, men jeg har hatt et sterkt ønske om å reise rundt med musikken og at mennesker jeg møter kan få håp og bli oppmuntret. Det har vært en veldig sterk drivkraft for meg», forklarer hun. Musikken gir Maria håp selv, i vanskeligere perioder: «Håpet og frykten er polariteter i livet mitt, og jeg har hele mitt voksne liv slitt med angst i ulike styrkegrader. I de tyngste periodene har det vært oppmuntrende for meg å kunne stå på en scene å formidle håp. Jeg har vel i perioder prøvd å skrive sanger som jeg selv har trengt. Hvis ting ikke rører meg, så er det veldig lite sannsynlig at det rører noen andre. Jeg leter ofte etter en nerve, både i tekst og melodi».

Jakten på nerven – fra Barefoot til In the Deep

Jakten etter nerven i tekst og melodi er en tydelig rød tråd i Marias musikk. Likevel har det skjedd en tydelig utvikling fra 18-årige Maria på debutplata Barefoot i 2001, til femteplata In the Deep i 2012: «De menneskene jeg har møtt og jeg har spilt med har preget musikken min. På mitt første album var jeg 18 år og fikk jobbe med noen av Norges beste musikere. Jeg elsket det, samtidig var jeg ung og uerfaren og turte ikke ha så sterke meninger om arrangement. Alt var fint, og alt var gøy. Jeg er veldig takknemlig for den tiden».

Likevel skjedde det en viktig endring i 2004: «Den platen der jeg følte at jeg virkelig skjønte og fanget det uttrykket jeg ville ha, var på Frail. Den har en annet uttrykksform. Vi gikk fra et stort studio til en kjeller og produksjonene ble nærere. Vi tok opp ting analogt, det var en annen måte å jobbe på», forklarer hun. Valget av ny produsent ble svært avgjørende for henne: «Jeg valgte en produsent med en mer rå og alternativ tilnærming til musikken. Jeg tok mer selvstendige valg. Emil Nikolaisen har vært involvert i det meste jeg har gjort siden da – i de siste 12 årene. Jeg føler at han langt på vei forstod min musikalske puls, og hjalp meg å oppdage nye sider ved meg selv. Jeg er takknemlig for at han begynte å jobbe med meg, han har en teft, musikkforståelse og lidenskapelig tilnærming som er helt unik», sier hun.

Maria er tydelig på at samarbeid med andre betyr mye for henne: ”Det er så gøy å møte andre musikere og jobbe med dem. Når man er gode på forskjellige områder så utfyller man hverandre. Jeg har vært helt avhengig av å jobbe med dyktige mennesker for å komme dit jeg har kommet i dag. På begynnelsen av 2000-tallet var jeg så heldig å være en del av et godt musikkmiljø i Oslo, der jeg traff flere som jeg har jobbet med siden, blant annet Mari Sandvær Kreken som i dag spiller i Darling West”, forklarer hun engasjert.

Inspirasjonens mange sider

Men det er ikke bare andre musikere som inspirerer Maria: ”For meg er det viktig at noen tror på det jeg gjør», forklarer hun. «Jeg husker jeg fikk fortalt som 16-17-åring, av en annen erfaren musiker, viktigheten av å gi og få komplimenter. Det er så viktig med den oppmuntringen, selv om man antar at personen som mottar komplimentet vet at han eller hun er dyktig», forteller hun engasjerende. «Jeg setter så pris på de gangene jeg møter mennesker som virkelig mener det – og det er en stor inspirasjon til å fortsette. Kreative møter er også veldig inspirerende, og det å gå på konserter. Det som er fascinerende er at konserter både kan være kjempeinspirerende og nedslående – det er veldig dobbelt. Derfor kan jeg iblant kvie meg litt for å gjøre det», forklarer hun. Men så er det kanskje musikkens tosidighet som gjør den så spennende å jobbe med og å lytte til?

Musikkens funksjon for det menneskelige sinn

Muligheten til å berøre og å formidle er viktig for Maria – og musikken kan ha en klar terapeutisk funksjon, mener hun: ”Jeg tror definitivt at musikk er positivt for det menneskelige sinn. Musikken kan gi glød, optimisme og en positiv innstilling. Musikken kan gi uttrykk for følelser vi kanskje ikke klarer å uttrykke. Det så vi jo etter 22. Juli, at musikken virket å ha en stor rolle i sorgprosessen etterpå. Musikken ble brukt til å felles uttrykke at Norge er lite, nært og godt fremdeles. Når kjærligheten og håpet blir truet, kan vi bruke musikken til å vise troen på dette», sier hun.

Maria fikk selv en aktiv  rolle i å uttrykke håpet, troen, nærheten, kjærligheten i denne tiden. Hun var én av få artister som tydelig beveget stod foran rosetoget 25. juli 2011: ”Det var godt å få muligheten til å bidra, og å få lov uttrykke sorg og medfølelse selv om man ikke var direkte berørt.”

Marias musikalske åre – polariteten mellom liv og død

Musikkens sårbarhet er tydelig en viktig del av formidlingen og drivkraften bak Marias låtskriving. Samtidig er tosidigheten tydelig, og det kan bli utfordrende å uttrykke personlige prosesser: ”Jeg merket i 2005-2006 at jeg gikk igjennom en del prosesser jeg måtte jobbe meg gjennom på egenhånd, og da kunne jeg ikke jobbe med musikk – jeg fikk nesten en motreaksjon, og rørte ikke gitaren på et år. Da trengte jeg igjen andres musikk. Jeg hørte mye på Dolly Parton, Sufjan Stevens, og Gillian Welch, forklarer hun».

(Foto: Ann K. Sillankorva)
SKILLELINJENE inspirerer, forteller Maria. (Foto: Ann K. Sillankorva)

Samtidig er det kanskje slik at denne dobbeltheten er en pris verdt å betale – og at det er det som trengs for å berøre med musikken. Maria er tydelig på at disse skillelinjene er inspirerende: ”Det er i søken etter håp, søken etter varme og i konfrontasjon med egen frykt jeg ønsker å være i når jeg skriver låter, det er der jeg finner den sterkeste pulsen av tekst og melodi. Det kan være ubehagelig og krevende, med det gir meg mye.», forklarer hun.  «Jeg gjør også prosjekter der jeg bare har det gøy, men jeg kjenner at den største åren i meg som låtskriver er i møte med polariteten mellom liv og død – det er der jeg finner den største inspirasjonen», fortsetter hun, tydelig engasjert.

Maria mener at låta som best uttrykker spennet mellom håpet og frykten er Too Many Days.”Jeg begynte å skrive den som 17-åring, da hadde jeg melodien og litt av teksten. Jeg fullførte den fire år etterpå. Da kom de siste ordene som behøvdes”, forklarer hun og fortsetter: «Det var i en periode jeg hadde ganske store svingninger mellom dyp fortvilelse og glede og forelskelse. Jeg husker jeg fullførte den en varm sommerdag i Oslo. Det var deilig! Jeg har fått mye tilbakemeldinger på den, og det er veldig koselig”.

Marias romslighet, åpenhet og nærhet ligger som et lunt filter over kafébordet vårt denne maidagen. Hun har heldigvis funnet ut at hun kommer til å fortsette i musikkens verden en god stund til. Å skrive, synge, formidle og berøre – i landskapet mellom håpet og frykten: ”Akkurat nå jobber jeg med barneplate, som jeg håper å fullføre innen ett års tid. Og så kommer det stadig ny musikk som jeg har lyst til å jobbe med. I tillegg har jeg et ønske om å dra tilbake til Tyskland på turné, kanskje i 2016″, sier hun avslutningsvis før vi reiser oss fra bordet, klare for å gripe dagen.

Tusen takk for intervjuet, Maria! 

lydliv_downer

En kommentar om “Maria Solheim om friskriving, håpet og frykten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s