Elvira Nikolaisen om låtskriving, musikkontekster og inspirasjon

lydliv header
Elvira Nikolaisen gjorde stor suksess med debutalbummet Quiet Exit i 2006. Siden den gang har hun gitt ut ytterligere to soloalbum, vært med på Hver gang vi møtes og covret jazzlåter med Mathias Eick. 18. mars tok hun seg tid til en timelang prat om låtskriving, musikkontekster og inspirasjon!

INSPIRERENDE PRAT på en ellers vanlig onsdag!
INSPIRERENDE PRAT på en ellers vanlig onsdag!

Det regner godt i hovedstaden denne dagen, et vær som vi er enige om at gir inspirasjon og rom for å tenke. Kaféen er belagt med koselig stemning og masse lys – en perfekt ramme for en herlig samtale.Vi varmer oss på hver vår kaffe latte og starter så smått praten om låtskrivingsprosesser.

Å være i musikken og låtskrivingen

«Jeg har prøvd alle innfallsvinkler», forteller Elvira. «Jeg har oftest hele dagen til disposisjon, og setter meg gjerne ned for å skrive; jeg tenker at alt arbeidet vil føre frem et eller annet sted, om det så bare er å øve på en låt, eller skrive en strofe. Du er inne i muskken på et vis», forklarer hun. Hun debuterte i 2005 med singelen Love I Can’t Defend som klatret høyt opp på VG-lista samme år. Låta er et eksempel på hvordan Elvira selv mener de beste låtene hennes kommer til: «Den beste låta kommer en linje eller et referng som jeg  merker med en gang har livets rett – den føles nødvendig. Jeg setter meg ved pianoet og prøver å meisle låta ut fra den ideen. Love I Can’t Defend er eksempel på en slik låt. «Det var gøy med fellesskapet i låta, at folk delte den med meg på et vis, og lot den bli med inn i livet deres».

Elvira har et nært og stort forhold til musikk, både som lytter og låtskriver. Hun hører ikke ofte på sin egen musikk, men har likevel noen klare favoritter: «Jeg liker veldig godt en låt fra siste soloplata som heter Time. Jeg prøver å lage låter som fanger livet, noe tidløst – og det føler jeg at jeg har fått til der. Pop-produksjoner kan være utrolig kult å lytte til og være i, men så er det også noe med de sangene med enkle virkemidler. Min erfaring er at det er gjerne da de slipper inn til publikum. Men jeg liker alt, både store og små produksjoner. Jeg er ganske enkelt musikkinteressert», forteller hun med glødende øyne. Det er ikke vanskelig å se at musikk betyr mye for henne.

Lyriske låter om eksistensielle spørsmål – og kjærligheten

Ifølge henne selv skriver hun lite om hverdagslige tema, selv om de gjerne kan være ramme for de store tingene. «Låtene mine er nok ganske ofte eksistensielle og kanskje også litt lyriske. Jeg vil at formen skal være gjenkjennelig; litt kraftfull og tydelig. Jeg vil at folk skal tolke det jeg har tenkt på en ganske konkret måte, hvis ikke blir det lett svada. Uten at det blir for overtydelig, selvfølgelig. Det skal være en form som folk kan kjenne seg igjen i fordi formuleringene og emosjonene er godt formidlet, det skal være en substans i det jeg skriver. Det er ikke alltid man lykkes; det er lytteren som må kjenne seg truffet, jeg må bare forsøke å være så intuitiv som mulig og tro at det jeg vil si har verdi», sier hun.

Hun tror kjærlighet er et tema som engasjerer så mange låtskrivere av flere grunner. «Jeg tror nok det er noe som driver folk til å skrive låter. Musikk handler jo mye om lidenskap. I låtskrivingsprosessen så er det naturlig å skrive om lidenskap; det er en slags distanse mellom låten og livet som er lidenskap i seg selv. Og så er det jo dette med at kjærligheten er alt. Vi går alle rundt og leter, livet er fullt av vemod – det lever hele tiden i oss. Den lille følelsen av å forså hverandre og glede seg skikkelig over et annet menneske er så sterk, og det er ingen ting som kan slå det! I tillegg tar det seg godt ut å skrive om det: det er ikke vanskelig forstå lengsel og tap – det er lett å identifisere seg med. Vi har alle kjent på den nerven», sier hun og smiler.

XXX: XX (Foto: Julia Marie Nagelstad).
KJÆRLIGHET: – Temaet driver folk til å skrive låter, mener Elvira. (Foto: Julia Marie Nagelstd).

Rom for kontekster rundt låtene

Det kommer raskt frem at også kontekster er et viktig aspekt for Elvira som låtskriver. Heller ikke hun, som Marit Larsen, har tro på å ‘please alle’. «Jeg tenker at det skal finnes rom for låter som ikke er en del av det store fellesskapet, men en del av plata likevel, som kan være noens favoritt. Det blir et mer eksklusivt fellesskap. Derfor synes jeg plateformatet er viktig», forteller hun smilende. For Elvira er det viktig med nok rom og kontekster rundt, slik at publikum kan finne sin vei frem til låtene. «Man må gjøre rommet rundt musikken så fredelig som mulig», sier hun. «Fryktelig mye forsvinner når man gir ut én og én låt, da får man ikke kontekst, og mye av investeringen i låtene går bort, det sier seg nesten selv. De låtene jeg har gitt rom på konsert eller plate har en eller annen nødvendighet. Så har jeg hatt fokus på å jobbe rundt disse», forklarer hun.

Balansen mellom kreativitet og struktur

Det er tydelig at temaet engasjerer. For selv om det er viktig å skape nok rom til låtene, og å finne nok tid til å være kreativ, så er det ikke alltid like enkelt å skrive musikk. «Det er mange klare konvensjoner i det jeg gjør. Men jeg prøver å tenke at en låt skal ha en passasje og flere emosjoner. Det må komme et ekstatisk punkt i låta; det kan være alt fra et inderlig ”sukk” eller et grafisk ekstatisk punkt – og så kan jeg fokusere på storytelling i melodien. Det er viktig med et høydepunkt, en slags forløsning i låta», mener Elvira. Det er lett å proppe inn mange inntrykk på én gang, synes hun: «Mange låter klarer ikke helt disponere sin egen kraft. Jeg forsøker å ikke dytte for mange inntrykk inn i en og samme låt».

Mange musikere blir i økende grad nødt til å være entreprenører og ha ansvar for hele prosessen fra kreativt arbeid til produksjon og utgivelsen. Det mener Elvira er utfordrende: «For meg er det viktig å gi plass til det kreative. Det er viktig å være mer enn bare en smart entreprenør. Nå for tiden kan det virke som om det er den viktigste kvaliteten for en artist, selv viktigere enn begavelse og originalitet. Jeg tror det går noe tapt i å ikke la kreativiteten buldre og leve», forteller hun, og fortsetter: «Det er viktig å ta låtskrivingsprosessen på alvor, ikke bare hvordan skal vi pushe og tenke for mye produksjon», mener hun, og presiserer: «Men samtidig – er man ingen god entreprenør, så kommer man ingen vei heller. Det må bare ikke være slik at den kvaliteten trumfer både talent og originalitet i en presset musikkbransje», utdyper hun.

xxx
SKRIV PÅ ALVOR: – Det er viktig å ta låtskrivingsprosessen på alvor, mener Elvira. (Foto: Julia Marie Nagelstad).

Fra poplandskap til jazz via Hver gang vi møtes

Siden debutalbumet i 2006 har det skjedd mye av musikalsk verdi i Elviras liv. Hun tror fokuset på å skrive tidløs musikk ligger som en rød tråd gjennom alle soloplatene sine. «Men til forskjell fra de første soloplatene mine har jeg nå mer fokus på harmonier. Jeg skriver til flere stemmer til neste plata. Det er så fint og nervefylt med koringer!», forklarer hun engasjert. I 2010 var hun med i den første sesongen av Hver gang vi møtes, en opplevelse hun likte godt. «Vi brukte mye tid på å arrangere låtene om og gjorde det naturlig for meg, på min måte og jeg valgte de låtene jeg følte noe for. Jeg hadde en klar idé om å respektere låtene som om de var mine egne, det skulle være noe virkelig gjenkjennelig der», forklarer hun. Selv var hun veldig fornøyd med versjonen av Bertine Zetlitz Girl like You og Vinnis Barcelona: «Jeg følte jeg fikk lagt mye soul og R’n’B i det, sjangre jeg liker det veldig godt», sier hun og fortsetter: «Det er gøy å gjøre coverlåter, altså! Man er ikke gift med dem, slik man er med egne låter», forklarer hun.

Hver gang vi møtes ble ikke den siste muligheten for Elvira til å gjøre coverlåter. I 2013 ga hun ut I Concentrate on You der hun covret gamle jazzfavoritter med multiinstrumentalisten Mathias Eick:

«Jeg gikk i 15 år og samlet på låter jeg hadde lyst å ha på plata. Jeg ønsket en ordentlig tilnærming til jazz. Det å tolke Fitzgerald og Sinatra har blitt litt frowned upon, det er vanlig å bli skeptisk til kosejazzen; men så krever det også et visst talent og mye kjærlighet til for å covre disse jazzlåtene godt.  Derfor liker jeg selv de mest ’glatte’ crooner:-plater; låtene er jo så bra», forklarer hun, og fortsetter: «Det var viktig for meg å finne en måte å gjøre det på, så publikum virkelig fikk se tidløsheten og kvaliteten i låtene», forteller hun. Samtidig var hun klar over at hun hadde en utfordrende oppgave foran seg.«Du må gjennom mye selvforakt og sjelegransking å finne ditt eget uttrykk på en respektfullt vis, og våge å tro at man kan lage en sånn plate selv om det er gjort 100 ganger før. Vi bablet mye om hvordan plata skulle bli, og like viktig; hvordan den ikke skulle bli. Det er mange fallgruver i denne sjangeren. Men Mathias er så levende musikalsk, så det var utrolig gøy å jobbe frem et uttrykk med han».

Å jobbe frem sitt eget uttrykk og å finne inspirasjon

Det å jobbe frem et eget musikalsk uttrykk er kanskje den mest tidkrevende prosessen som låtskriver. Elvira mener hennes musikalske bakgrunn har vært en stor påvirkning og kilde til hennes sound: «Det var aldri en følelse av at mine foreldre ville at jeg skulle bli musiker, det ønsket jeg nok ikke selv heller. Det fantes så mange rundt meg som hadde så klare uttrykk og visjoner. Ønsket om å bli artist var så utvannet for meg, fordi jeg så så mange. Jeg styrte nesten bevisst unna det – hadde ikke lyst til å synge bare for å synge, jeg ville at håndverket skulle være skikkelig solid. Jeg levde likevel i et naturlig musikklandskap, som helt klart inspirerte meg.», forklarer hun med et søkende blikk og engasjert gestikulering.

Vennene og brødrene hennes hadde nettverk i undergrunns-musikk – så det ble naturlig med mye rock, punk og indiepop. «Etter hvert fant jeg egne; mer mainstream-favoritter som Sade, Janet Jackson og senere Joni Mitchell og 70-tallspop. Kombinasjonen av dette ble verdifull. Jeg fikk et slags utenfrablikk inn til popsjangeren, jeg fikk et større perspektiv som ga meg en slags friksjon. Det var noe jeg fikk gratis, fordi jeg vokste opp i et spesielt musikkmiljø», utdyper hun.

I dag inspireres Elvira både av instrumentale fullengdere og Spotify-mixtapes: «Jeg hører mye på klassisk musikk, som Chopin og Schumann, og jazz som for eksempel Bill Evans. Men jeg er jo også en ordentlig mixtape-fan, og har alltid likt å lage lister med favorittlåtene mine – så på Spotify er det en deilig miks av livets fylde», ler hun. Det er viktig å ha inspirasjonskilder, og å finne musikk til enhver anledning, synes Elvira.

xxx
INSPIRASJON er viktig, sier Elvira. (Foto: Julia Marie Nagelstad).

For morgendagens musikere og artister tror hun det er viktig å finne gode jammepartnere, bevare sin lidenskap, tørre å prøve, og ta vare på de ideene man har: «Hvis du ikke kan spille instrument er det lurt å finne en partner du stoler på som du kan jamme med, og leke deg frem til gode musikklinjer med. Hvis ikke er min erfaring at det blir en lang distanse mellom låtskrivingen og produksjonen av låta», mener hun. «Trikset er nok å klare å forkorte denne prosessen. Det viktigste av alt er lidenskap. Først og fremst må det være noe du elsker å være i arbeidet med. Så får du heller se hva det blir av det. Ta deg selv på alvor. Vern om din originalitet og dine veier – lær deg å prøve! Plutselig har tiden bare gått, man må ta vare på de ideene man har!», oppfordrer hun avslutningsvis.

Jeg får lyst til å sette meg ned med det samme, tenker jeg, idet jeg trasker ut av kaféen og inn i gråværet.

Tusen takk for intervjuet, Elvira!

lydliv_downer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s